Innebandy - Swiss-style!
- Detaljer
- Skrevet av Ville Vuorinen
(Foto: Ville Vuorinen)
Sist helg var jeg så heldig at hadde jobb for det finske forbundet med å dekke sveitisk innebandy. Og i den slengen fikk jeg tanken med å hjelpe min venner hos Assisten med en liten rapport fra kampene i alpelandet.
Lørdag:
Første kampen jeg var på var SV Wiler-Ersigen som hadde besøk av UHC Grünenmatt. Kampen ble spilt i Zuchwill, en kort biltur unna mitt hotell i Tyskland. Etter å sloss meg igjennom grensekontrollen var det ikke langt å kjør til Sportshall in Zuchwill.
Arenaen som tar drøyt 700 tilskuere, var fullstappet med tilskuere for fjerde kampen av kvartsfinalene. Wiler-Ersigen er storfavoritter i denne kvartsfinaleserien som seriemester. Men hjemmeseiere for Grünenmatt har gitt serien litt liv i det minste og litt overraskende 2-1 i kamper forran lørdagens kamp. Og selv om jeg ser lite innebandy hjemme i England, var det fullt av navn jeg kjenner igjen på Ersigens lag. Esa Jussila, Henrik Quist, Hofbauers..og så videre.
Da min jobb handlet om å ta mest mulig bilder av de finske spillerne, ble det fotografering i rykk og napp. Men håper dere finner noen bilder dere liker blandt de jeg valgt ut.
Selve kampen; Hjemmemagien holder i seg når Wiler-Ersigen vinner komfortabelt. Det var en kamp i høyt tempo med mye fysisk innebandy over 60 minutter. Begge lag viste sluttspillsånd og de fleste spillerne har nok en del blåmerker og skavanker med seg på neste trening.
Fansen viste også stor passjon under mitt besøk. I og med at det er lagt opp til to bortekamper på en helg, hadde Grünenmatt-supporterne tatt med seg flagg og trommer og reist til Zuchwill for helgens oppgjør.
Etter kampen fortalte spillerne at sluttspillsfølelsen endelig kommet for fullt, med fullt trøkk på banen og også på tribunen. Summa summarum, en enkel seier for Wiler-Ersingen og 2-2 i denne kvartsfinaleserien (i best av syv).
For spillere og fans kan det godt mulig ha blitt et par brune etter kampen. Men for meg var det bare å dra rett tilbake til Tyskland, for å editere video og plukke ut bilder til oppdragsgiver. Det klarte jeg, samtidig som jeg så på boksning med det ene øyet.
Søndag:
Det ble en kjøretur i snøstorm når neste tur gikk til Biglen (ved Bern) i de sveitiske alpene. Når jeg kom til byen...ingen by...inget sted..inget Biglen. Jeg klarte såvidt å se ti meter i snøen. Det ble ingen bytur på meg i det været. Så isteden kjørte jeg til nabobyen for å slå ihjel de tre timene før kamp. I nabobyen var det strålende vær...akkurat som om fjellene delte opp været, for det var som dag og natt.
Så bar det endelig av til kamp, opp med pressekortet og unnskylde seg for at man ikke snakker tysk. Jeg kom inn i arenaen og nok en gang var det en mørk, men fullpakket med tilskuere. UHC Tigers mot Rychenberg.
Gjestene fikk en drømmestart på kampen og det var 0-3 på tavlen før det hadde gått 15 minutter. Kanskje var det en borteskrell på gang? Men tigrene fikk med seg godfølelsen når de reduserte med sekundet igjen på klokken og tok med seg momentum inn i garderoben. I den andre perioden tråkket hjemmelaget gaspedalen i bånn og seilet ikapp og ifra og ledet 5-3 forran den siste. Rychenbergspillerne klødde seg kraftig i hodet etter perioden og lurte på hva i allverden de hadde vært med på.
I den siste perioden klarte de etterhvert å få manet seg til en aldri så liten comeback i kampen, men nærmere enn 7-6 kom de aldri, og når de i tillegg dro på seg en to-minutter for feil bytte med to minutter igjen ble det Tigers seier og en hjemmekamp i Rychenberg som må vinnes for å holde liv i semifinaledrømmen. Tigers manglet sin storstjerne Alez Zalesny, men laget er fullt av stjerner, med Markus Gerber, Simon Stucki og Marc Dysli i troppen.
For meg ble det en trivelig actionfyllt helg med innebandy, noe de begynner å bli en stund siden jeg fotograferte. Og før jeg rukket bli varm i trøya er det på tide å dra tilbake til England igjen, for å ta bilder av fotball.
/Ville Vuorinen
Bilder fra Wiler-Ersigen vs Grünenmatt og Tigers-Rychenberg:
