Fjern selvmål!

Noe har irritert meg i lengre tid i innebandy, selvmål. I en idrett som har stjelt stort sett de fleste gode konsept fra ishockey har vi valgt å også stjele dårlige ting fra andre idretter, bland annet selvmål.

I ishockey er det enkelt. Scorer laget ditt, får en spiller kreditert et mål og to assister deles ut. Rettferdig! Ofte er andre assisten den viktigste, den som setter opp hele målsjangsen og som gir målscorer en enkel oppgave. Desverre er metoden utprøvd og gitt opp innenfor innebandy. Jeg tør personlig ikke tenke på hvor mange poeng enkelte spillere hadde vært oppe i nå hvis vi hadde tellt to assist per scoring. Og i en idrett der ekstremt mange funksjonærer sliter med å finne den ene, ja til og med målscorer enkelte ganger er dette noe vi sannsynligvis bare kan glemme, desverre.

Noe vi derimot kan gjøre noe med er den ergelige kolumnen med selvmål. Jeg har alltid ment at den ikke har noe i innebandy å gjøre. I ishockey som jeg nok en gang nevner som referanse er det gode rutiner. En spiller styrer eller klumser inn en puck i eget nett. Spilleren som sist var på pucken blir kreditert scoringen. Jo større forsvarstabben er, jo større risiko for at det ikke blir utdelt noen assist. Normalt sett blir det ikke delt ut, men er styringen av mindre art får selvfølgelig spillerene rundt scoringen utdelt assist. Således får alle scoringer en målscorer og ingen trenger å tenke noe særlig over at de scoret selvmål. 20 scoringer i årets Eliteserie for herrer er blitt kreditert ....ingen. 14 selvmål er oppført i Eliteserien for kvinner, i 1.divisjon Østlandet er 28 scoringer uten målscorer. Det gir naturligvis noen rare hull i historiebøkene.

Det er litt synd, for jeg vet personlig at jeg blitt fratatt minimum to scoringer for akkurat det samme, selv om begge var med vitende og vilje. Jeg hadde nemlig en taktikk med å skyte i keeperhjelmen og i mål når disse ikke var oppmerksomme, ofte direkte på frislag fra hjørnene, og ikke alle dommere var like lette å overtale om at det skulle være mål kreditert undertegnende. En annen liten frekkis jeg hadde var å skyte inn via leggen til keeperen, hvis han ikke passet på stillingen, når jeg sto bak kassen. Etter noen sure "selvmål" ga jeg opp å score på denne måten, det skal også sies at vi rykket opp en divisjon og keeperene ble noe bedre, men det har kommet en del tvilsomme scoringer i den forstand. Som en liten fotnot ville jeg med krediterte "selvmål" blitt første spiller til 100 i min daværende klubb med de to av de målene jeg burde blitt kreditert, en milepæl jeg nå bare kan glemme da jeg siden en stund tilbake ikke lengre kan spille aktivt. Jeg er heller garantert ikke den eneste som utnyttet svakhetene til diverse keepere på denne måten. Tør ikke tenke på hvor mange mål som blitt "frastjelt" gjennom sesongene.

Personlig strekker jeg meg veldig langt før jeg krediterer "selvmål" på kampskjema. Jeg ser for meg den dag en NM-finale spilles og det blir en eneste scoring, og den er kreditert, ingen. Mål skaper helter. Og tenk på backen som ikke scoret på hele sesongen, ja kanskje aldri i karriæren. En liten uheldig sprett et sted forran mål og kamplederen velger å kalle det selvmål. I fotball har selvmålet vært omdiskutert. I England har man en egen gruppe som sjekker alle scoringer etter hver runde og klargjør om eventuelle mål skal vurderes som mål eller selvmål. I tillegg har man i fotball valgt å "drite ut" den uheldige selvmålscoreren med navn. Har sett noen kampfakta der en spiller står kreditert med tre selvmål! Er det ikke ille nok at de vet hva de gjort, det må også stå i historiebøkene.

Tilbake der jeg startet. Vi har stjelt eller lånt om du heller vil bruke det ordet, svært mye fra ishockey gjennom årene. Vi har samme antall spillere på banen, vi har en rink (i Norge sies vi vant), vi har flyvende bytter, vi har to minutters utvisninger og fem minuttere for å nevne noen. Mange av tegnene til våre kampledere er samme og vi har nesten samme konsept på straffeslag og mange spillesystem og øvelser ligner på ishockey. I det siste har faktisk relativt mange hockeytrenere tatt turen over til innebandy med blandet suksess, men det er uten tvil mye å hente fra hockey. Av en eller annen grunn henter vi også inspirasjon fra andre idretter som ikke i det hele tatt ligner på vår egen (men jeg kunne godt tenkt meg at vi stjal noe fra håndballen, automatisk to minutt for å klage på avgjørelser på banen). Men ishockey har fått tåle at vi tatt lånt mange konsepter gjennom årene, men at vi da ikke tar med oss at alle mål skal ha en målgjører er for meg et mysterium.

Håper virkelig at vi en dag kan fjerne dette konseptet fra vår idrett, la oss heller få noen "billige" scoringer, og skape helter og sette rekorder. Hvem kan ikke med hånden på hjertet si at de ikke ble litt glade når Runar Snellingen og Stian Skau smadret Raymond Evensens poengrekord i vinter? All ære til Raymond Evensen, men rekorder er til for å slås! Er du enig? Si din mening på avstemmingen til venstre!