Ett modig valg!

Så er det offisielt det som har gått som ett rykte i innebandy-Norge noen uker allerede. En av klubbene som er kvalifisert for eliteseriespill neste sesong har valgt å ikke søke eliteserielisens, og flyttes dermed ned til 1 Divisjon Østland. Klubben er min egen, Bærums Verk Innebandy.

Så er det nok mange som lurer, hvorfor i alle dager gjøre dette? Først må jeg starte med å si at jeg er stolt av klubbledelsens mot. Aller helst skulle både jeg, spillere og ledelsen sett at vi fremdeles hadde ett eliteserielag. Etter en totalvurdering har klubben nå likefullt sett at dersom det skal være grobunn for fremtidig utvikling, og det skal dannes ett grunnlag for å kunne ta seg til toppen så må dette skje med større andel av egne krefter og bygges på en bredde som vi pr dags dato ikke har i vår klubb. Det gjelder bredde på spiller og ledersiden. Jeg synes vi er modige, og gjør ett veldig riktig valg.

Dagens ordning med søknad om eliteserielisens allerede tidlig i mars(opprinnelig dato var 13.Mars) fremtvinger en skikkelig egengranskning av klubbene og man må stille seg en del spørsmål. Selv om vi har hatt en svak sesong i 09/10 er jeg overbevist om at vi med hardt arbeid gjennom sommermånedene kunne kommet tilbake til den hyggelige formen vi viste sesongen før. Når det er sagt så gjelder det å grave noe dypere: hvor ville man vært om to år, fem år eller ti år? Ville det være en fornuftig bruk av ressurser å kjøre på i det samme sporet, eller ville det vært å tenke kortsiktig?

Ved eliteseriespill låses en del midler(økonomisk) som kan(og bør?) benyttes på utvikling av spillere og å øke aktivitetstilbudet for de yngre. Det avropes ressurser fra klubbledelsen for å makte å holde elitelaget gående, og dette er ressurser som kanskje heller kunne ha vært mer fornuftig benyttet ved å legge strategier om hvordan klubben selv skal kunne utvikle eliteseriespillere i Bærum. Disse tankene mener jeg i alt for mange tilfeller er ikke-eksisterende i innebandy-Norge, og jeg ser mange skjøre reisverk i dagens eliteserie. Noen vil overleve, andre vil nok ikke makte det på sikt.

Vi som mange andre klubber(ingen nevnt og ingen glemt) har vært prisgitt en ekstremt lojal og dyktig førstegenerasjon som har holdt liv i ambisjonene om å være en klubb på høyeste nivå i Norge. I tillegg har vi hatt en rekke dyktige spillere fra våre naboland som har gitt ett sportslig løft, og har hatt en stor del av æren for at vi har levert gode resultater totalt sett de siste årene. Men førstegenerasjons-innebandyspillere lever heller ikke for evig, og utenlandske spillere kommer og går selv om noen er mere lojale enn andre. I vår streben etter suksess har vi ikke gjort en god nok jobb der det er viktigst, blant de unge.

Når klubben nå velger å ta ett steg tilbake er det med målsetning om å siden ta flere steg frem, og da må det satses på ungdommen. Målet er å rekruttere flere barn, bygge en større bredde på både spiller- og trenersiden. Lykkes klubben med dette vil man igjen stå bedre rustet til å møte de utfordringene det er å stille til eliteseriespill være seg økonomisk, sportslig og ressursmessig. Min spådom er at Verket gjennom sin ansvarlige handling og evne til å tenke langsiktig vil stå vesentlig sterkere ved neste møte med eliteserien, og at mer fokus på aldersbestemt satsning er eneste veien å gå for å ta det neste steget. Nå skal jeg ikke bruke min sårt tiltrengte plass her på Assisten på å oppfordre andre klubber til å ikke søke elitelisens, men håper at Verkets tanker også kan vekke andre klubber når det gjelder ressursbruk, og hvor det kan være lurt å rette fokuset i de nærmeste årene…